Et rettferdig og balansert kosthold er helt avgjørende for å være i 100 % form fra et fysisk og mentalt synspunkt under sportsbegivenheter.Selvfølgelig vil et godt ernæringsmessig kosthold ikke være nok til å vinne, men det vil garantert garantere sjåførene riktig mengde og kvalitet energi til å yte sitt beste når de trener og bidra til å oppnå resultater under de mange testene, heatene, kvalifikasjonene og løpene, uten, for det første, å ha kroppen risikerer dehydrering
av Uniracer
MATDITT FOR sjåfører: FEIL OG RÅD
Hovedregelen er veldig enkel: det er ingen matvarer som kan vinne deg et løp, men det er mange matvarer og måter å spise på som kan gjøre at idrettsutøvere lett mister en.Med utgangspunkt i denne antakelsen er det nødvendig å lage et matbevissthetsprogram for seg selv og bli kjent med noen få konsepter som er nyttige for å sette opp et riktig, balansert og personlig tilpasset kosthold basert på den fysiske innsatsen som skal opprettholdes.Dietten bør være etablert av en sportsernæringsfysiolog for deres ekspertise og verktøy.Faktisk, for en idrettsutøver er det viktig å sette opp en diett type og sammensetning, masse, kroppsfett og relatert.Det finnes ulike metoder og verktøy for å måle masse/kroppsfett, noen av dem, mer eller mindre vanlige, nevner:
• DEXA (Dual Energy X-ray Absorptiometry), presis, men dyr;
• hydrostatisk veiing, presis, men dyr;
• bioimpedans, konvensjonell, presis, svært vanlig;
• plikometri, enkelt, men lite pålitelig;
• NIR (Near Infra-Red), enkel, rask, men ikke veldig presis;
• impedansskala, rask og ganske presis;
• BOD POD pletysmografi, rask og automatisert;
• TOBEX (Total Body Electrical Conductivity), veldig presis, men veldig dyr;
• Wilmore-Behnke formel, forenklet, ikke passende;
• 40, veldig presis, men veldig dyrt;
• AdipometroBodyMetrix, sofistikert og presis.
ERÆRING FØR LØP
Ernæringen før og etter konkurransen må være spesifikk og programmert, uansett når det gjelder mat og tidsordning, selv om det er flere feil i idrettsarrangementer, er de drevet av profesjonelle og nybegynnere.Noen av disse feilene påvirker vanligvis ikke ytelsen til sjåfører, spesielt unge sjåfører, fordi sistnevntes fordøyelsesevne er mye høyere enn normalt, så de blir ikke forstyrret.Uansett vil det å spise mat eller drikke som ikke anbefales ikke bare ha en negativ innvirkning på helsen, men også forårsake alvorlige problemer.I tillegg kan vanlig tretthet, spenning eller angst i konkurranser ha en negativ innvirkning på idrettsprestasjoner.
En av de vanligste misforståelsene man finner innen racing er å se at sjåførene ikke spiser lenge på banen, eller bruker for mye tid på å ikke spise, mens andre spiser opp kort tid før løpets start, som involverer en fordøyelsesfase aktivitet i prosessen med sport.På grunn av samspillet mellom fordøyelsesaktivitet og fysisk aktivitet, vil disse to stadiene forårsake mageproblemer (tung, syre, kvalme, oppkast) og systemiske problemer (svimmelhet, tretthet) for sjåførene på samme tid, og dermed påvirke deres sport eller prestasjoner.
Hva kan være noen av forholdsreglene og ernæringstipsene du bør følge før visiret faller ned når du går inn på banen?
Her er en liste over ting du bør gjøre/ikke gjøre for å være i toppform under fysisk aktivitet:
• Reduser fettinnholdet i måltidet: unngå frityrstekt mat og kokt fett (ingen store pommes frites med ketchup og majones finnes i kartingbarer og kjøkken);begrense pølser (brresaola og prosciutto er fine);redusere fett, krydder, oster og helmelk da fett krever lang fordøyelsestid;
• ikke fyll på med proteinmat før konkurransen, da de ikke er nødvendig;
• ta mat rik på karbohydrater, vanligvis lettere fordøyelig, og de fremmer økningen av glykogenlagre i muskler og lever;
• begrense sukker, inkludert kokesukker;
• unngå uoverensstemmelser som bremser eller gjør fordøyelsesfasen mer problematisk, bland en rett rik på stivelse med proteinmat (pasta eller risrett med biff eller andre typer kjøtt eller egg eller ost), eller to forskjellige proteinretter (kjøtt og ost, kjøtt og egg, egg og ost, melk og kjøtt, melk og egg);
• ikke spis mat du ikke har prøvd før;bedre å spise kjent mat;
• drikk små, men hyppige doser vann i løpet av dagen og assosier også vann med saltvann;husk også rådet fra den store Jackie Stewart: "Når du kjører, drikk aldri", med tydelig henvisning til alkohol.
MATDIETTER TIL F1-SJÅFØRER
F1-førere blir mildt sagt utsatt for ekstreme situasjoner, som kanskje et normalt menneske ikke ville vært i stand til å takle.I et løp kan en sjåfør til og med miste omtrent 40 % av kroppsvæskene sine.I tillegg er årets biler mye raskere enn tidligere, med mye mer aerodynamikk og bredere dekk.Førere må gjennomgå spesiell fysisk trening for å være klar for høyere G-krefter og spesielt kropps- og hodebevegelser.Under løp i sommerløp eller på ekstremt varme steder (Malaysia, Bahrain, Brasil for bare å nevne tre), er F1-førere tvunget til å tåle høye temperaturer inne i bilene over lange avstander ved hastigheter som ofte overstiger 300 km/t, varmen og trettheten kombinert en fare for helsen deres.Hos noen fastleger, mellom begynnelsen og slutten av løpet, går noen førere ned fra to til tre kg.Ernæring spiller en viktig og grunnleggende rolle i best mulig forberedelse til løp, og så hva spiser F1-førere vanligvis?
•Frokost: spises kl. 07.00 og består av 550 kalorier fordelt på havregryn, diverse frukt og frø, ca. 40 cl vann med litt sitron for bedre hydrering, sammen med en grønn te;
•Morgenmat: 285 kalorier bestående av frokostblandinger og peanøtter, blandet frukt rik på vitamin C og ca. 25 cl kokosvann;
•Lunsj: satt til 12.30, overskrider ikke 780 kalorier, delt inn i en meny som inkluderer soya, grønnsaker, brun ris.Alt supplert med en kaffe eller grønn te og en liten mengde mørk sjokolade;
• Ettermiddagsmat: banan og eplejuice;
•Middag: kl. 21.00, med en meny som inkluderer kjøtt eller fisk, bakt potet og salat og til dessert en yoghurt og rød frukt.Til slutt tre-fire kjeks med litt syltetøy, en porsjon frukt og en grønn te før du legger deg.
ANSIKT TIL ANSIKT MED SJÅFØREN: SIMON OHLIN
Den svenske sytten år gamle Simon Ohlin, som skilte seg ut i fjor under Kristianstaad-løpet i det europeiske CIK-FIA-mesterskapet, forteller om sine matvaner og stil.
Simon kjenner ganske godt forskjellen på karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler.Til tross for sin perfekte kroppsbygning, er han ikke veldig nøye med å følge en ekte personlig sportsdiett basert på hans kroppstype og konkurranseaktivitet, og han bruker fortsatt ikke en spesialisert kostholdsekspert: dette overrasket oss, siden for å forberede oss til konkurranser, han trener på treningssenteret fem til seks ganger i uken.
Han er uansett veldig nøye med å spise mat som er sunn og tilpasset hans behov.Hva spiser han på løpsdagen?
Han spiser frokost rundt 07.30 med yoghurt, frokostblandinger, fruktjuice, tørket frukt og proteinpulver blandet med banan eller litt melk.Noen ganger hopper han over en morgenmatbit, og kan velge energibarer.Han spiser lunsj 1,5 time før konkurransen: han spiser helst mye pasta og grønnsaker.Etter løpet spiser Simon i utgangspunktet ikke annet enn å innrømme at i tilfelle et utmerket resultat vil han gi etter for en "ikke anbefalt" mat, for eksempel en fin dessert.Til slutt er middag basert på karbohydrater (han er en pizzaelsker) og tørket frukt for å regenerere energien som går tapt i løpet av dagen og tilføre tilførselen av godt fett som trengs.Når det gjelder væsker, drikker Simon mye vann i løpet av løpshelgene og drar også nytte av isotoniske drikker for en bedre og mer nøyaktig hydrering av kroppen.
Fordeler og ulemper med Simons måte å fôre på på konkurransedagen?
Å hoppe over morgenmaten er sikkert en ganske alvorlig feil, og han er klar over dette: denne mangelen fører noen ganger til at han går inn på banen uten de riktige energireservene han trenger.Veldig positivt, på den annen side, er den metodiske tilnærmingen han bruker på sannhetens dag: tidene og matsettingen er alltid den samme, og dette aspektet hjelper ham å være klar når han skal ut i racing.
ERNÆRING PÅ SLUTTEN AV EN SPORØKT
Hva skal jeg gjøre på slutten av testene, gratis- og kvalifiseringsøktene eller løpet?Målet med ernæring etter økten er å reintegrere hydrosaltapene som genereres under sportsaktivitet i førerens organisme for å favorisere resyntesen av det konsumerte muskelglykogenet, for å reparere den strukturelle skaden som følge av den vedvarende fysiske anstrengelsen og for å unngå ytterligere metabolsk overbelastning.Som et resultat av den intense og langvarige innsatsen på bane tar det normalt ca. 20 timer å gjenopprette muskelglykogenlagrene, men de første to timene etter endt ytelse er de mest avgjørende for å fylle og gjenopprette energiunderskuddet.
Det anbefales å:
• ta karbohydrater, men med en lavere mengde enn de som var planlagt før løp;
• spise proteinretter med kokte og/eller rå grønnsaker;
• drikke og nippe til store mengder væske, og husk at tørst ofte ikke er en sann indikasjon på det reelle behovet for væske som går tapt ved svette: bedre å drikke for mye (lett elimineres gjennom svette og urin) enn å begrense seg selv;fra kilder og vitenskapelige studier kan et tap av vann på 5 % av kroppsvekten føre til en 50 % reduksjon i effektivitet.
INGEN MAT KAN VINNE ET LØP, MEN DET ER MANGE MAT OG MÅTER Å SPISE SOM LETT KAN MISTE EN
EKSEMPEL PÅ MATDITT: LØPSDAG
Ernæringsmålet er å garantere en optimal hydrering av organismen og å gi føreren en tilstrekkelig mengde energi som er godt fordelt gjennom dagen for å unngå risikoen for å pådra seg fordøyelsesproblemer, sultfølelse eller svakhet.Måltider må administreres i mengde, kvalitet, tid og måte slik at de ikke skaper overdreven anstrengelse for det gastro-enteriske apparatet, da det allerede er intenst stimulert av angst og spenning som er typiske for øyeblikk før løp.
Et eksempel på en konkurrerende dags sportsmatdiett kan deles inn som følger:
1. Protein- eller karbohydratfrokost, avhengig av førerens smak, minst nitti minutter før oppvarmingen;
2. Morgenmat med fersk sesongens frukt (ingen bananer, da de krever lang fordøyelse), eller med en sandwich med skinke, prosciutto eller bresaola;
3. Lunsj med en førsterettsrett (pasta med eller uten tomat, eller hvit ris), litt bresaola eller prrosciutto med litt parmesanost og syltetøyterte, som skal inntas en og en halv time eller to timer før løpet;
4. Ettermiddagsmat med sesongens frukt (begrens bananer) eller smoothies;
5. Middag med en førsterettsrett (pasta uten krydder, eller enkel tomatsaus), en proteinrett og salat.
Artikkel laget i samarbeid medVroom Karting Magazine.
Innleggstid: 29. mars 2021